Bør kapitalforvaltning og pengepolitikk skille lag?

Av Øystein Dørum - 10.jul.2006 @ 12:46 - Kommentér

Kan en person som har ansvar for 3.000.000.000.000 kroner ha andre oppgaver i tillegg? Muligens, men det bør i hvert fall tas opp til vurdering.

Hva en sentralbank skal fylle dagene sine med er ikke opplagt. Siden Gjedrem overtok som sentralbanksjef for 7 ½ år siden har Norges Bank konsentrert seg om sine kjerneoppgaver. Preging av mynt er satt bort til private, kontanthåndteringen er skilt ut som eget selskap og solgt, tretten distriktsavdelinger er lagt ned og banken har sluttet å avgi høringsuttalelser om dette og hint. Norges Bank har nå 550 ansatte, mot det dobbelte julen 1998.

Oljefondet
Bare på ett område har utviklingen gått motsatt vei. Norges Bank Kapitalforvaltning (NBIM), som forvalter Statens Pensjonsfond - Utland , bedre kjent som Oljefondet, har nå 130 ansatte, mot 41 da Gjedrem tiltrådte. Det er drøyt å påstå at tredoblingen skyldes byråkratisering. Over samme tidsrom har kapitalen til forvaltning vokst fra 172 til nesten 1500 mrd. kroner, eller - om man vil - fra 4 til 11 mrd per ansatt. Veksten avspeiler høye oljepriser og en disiplinert budsjettpolitikk, men også god forvaltning.

Det var i sin tid ikke unaturlig at Norges Bank fikk jobben med å forvalte Oljefondet. Sentralbanken hadde forvaltet valutareserver i årtier, og den opprinnelige investeringsstrategien for Oljefondet hadde mye til felles med hvordan valutareservene ble forvaltet. Tar vi hensyn til de begrensede midlene som ble satt av på fondet de første årene, og koblingen til den økonomiske politikken for øvrig, var den valgte organiseringen trolig den mest rasjonelle. Innen staten var det nærmeste alternativet Folketrygdfondet, hvis forvaltning var sterkt nasjonalt orientert.

Og NBIM har gjort en meget god jobb.

Ifølge deres egen rapportering har de innenfor de portefølje- og risikorammer som er trukket opp av Finansdepartementet levert meravkastning til eieren i tre av fire kvartaler de siste ni årene. Samlet har dette gitt eieren 24 milliarder kroner mer på bok enn hva en passiv, indeksnær forvaltning ville gitt. Hva en alternativ forvalter kunne levert i stedet, er opp til enhver å gjette på, men det fremstår som nokså sikkert at NBIM har levert varene. NBIM bør dessuten gis uforbeholden ros for sin løpende rapportering, som avspeiler en meget god forståelse for de politiske rammebetingelser NBIM opererer innenfor, nemlig at man forvalter fellesskapets penger.


Best fremover?
Men er den valgte organiseringen den beste også for fremtiden? Hører kapitalforvaltning med til sentralbankens «kjerneoppgaver»?

I sentralbanklovens formålsparagraf heter det at:

«Norges Bank er landets sentralbank. Banken skal være et utøvende og rådgivende organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken. Den skal utstede pengesedler og mynter, fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet og overvåke penge-, kreditt- og valutamarkedene.»

Ikke et kvidder om kapitalforvaltning.

Både i den opprinnelige Lov om statens petroleumsfond, og i den nye Lov om statens pensjonsfond som trådte i kraft i fjor høst, er Finansdepartementet tillagt ansvaret for forvaltningen. Departementet har delegert det operative ansvaret til Norges Bank, men kan - i prinsippet - med et pennestrøk overføre ansvaret til noen andre.

Unik bank
Norges Bank er nokså unik i internasjonal sammenheng. Av naturlige årsaker er det ikke så mange andre vestlige sentralbanker som sitter og forvalter store oljefond. Disse forvalter valutareserver og motposter til utestående pengemengde. Mervyn King, Storbritannias sentralbanksjef, har ansvar for en balanse på 25 mrd. pund, Riksbankens Stefan Ingves forvalter 209 milliarder svenske kroner, mens danske Nils Bernstein rår over 392 milliarder danske kroner.

Vil synet på organiseringen endres når fondet vokser i størrelse? I 2010 passerer fondet ventelig 3000 milliarder kroner, tilsvarende halvannen gang norsk BNP. Ansvaret, og kontrollspennet, for den som sitter på toppen blir tilsvarende større enn i dag. Stort ansvar og komplekse oppgaver kan ta oppmerksomheten fra det som sentralbankloven definerer som kjerneoppgavene. Og verre, om kapitalforvaltningen i sin etter hvert mangslungne globale investeringsvirksomhet skulle få noen virkelig råtne egg i porteføljen er det mannen på toppen som får belastningen, og i verste fall risikerer stillingen, selv om kjerneoppgavene er håndtert på beste måte.

Motsatt: Kan det tenkes at om kapitalforvalterjobben utføres førsteklasses, vil det kunne påvirke handlingsrommet for kritikk og reaksjoner på det skjønnet som sentralbanken utøver på andre områder?


 Monopol
En annen, men beslektet, dimensjon er om organiseringen under sentralbankparaplyen påvirker utøvelsen av det operative forvalteransvaret. A priori er det ingen grunn til å tro at så skjer. Alt tyder på at NBIM løpende velger de forvaltere og de strategier som innen gitte risikorammer maksimerer avkastningen. Men i denne sammenheng har NBIM monopol. De er både kjøper og delleverandør av forvaltningstjenestene. Og monopoler skal det sterk rygg til å bære.

Også av denne grunn vil det være berettiget å diskutere fristilling av NBIM, og etter hvert vurdere å konkurranseutsette hele forvalterfunksjonen. En vri ville være å la et fristilt NBIM stå for råd om forvaltningsstrategi og innkjøp av forvaltningstjenester, men ikke selve leveransene av disse. En slik organisering er også lettere å realisere når mange i NBIM over flere år har opparbeidet kompetanse på innkjøpssiden.


 Gode resultater
Å la ting bli slik de er nå er heller ikke uten fordeler. NBIM har levert resultater. Norges Bank har høy kvalitet på sine ansatte. Det gir NBIM et godt rekrutteringsgrunnlag. Motsatt vil kapitalforvaltning i Norges Bank gi flere karrieremuligheter i sentralbanken, og dermed styrke dens attraktivitet som arbeidsplass.

Over sommeren oppretter Finansdepartementet en ny avdeling med ansvar for å følge opp forvaltningen av Pensjonsfondet, en naturlig konsekvens av at fondet har vokst betydelig i størrelse og vil fortsette å gjøre det.

Blant de mange spørsmål den vil måtte vurdere, er organiseringen av forvaltningen.


Øystein Dørum

Øystein Dørum har siden 1998 vært sjeføkonom DnB/DnB NOR Markets. Han er utdannet samfunnsøkonom fra UiO, grunnfag sosialantropologi i tillegg, master i statsvitenskap fra London School of Economics, autorisert finansanalytiker (AFA). Studentengasjementer i Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå 1984-87. Konsulent / rådgiver / underdirektør Finansdepartementets økonomiavdeling 1988-95. Nasjonal ekspert i EU-kommisjonen, DG EcFin, våren 1993 i forbindelse med Norges EU-medlemskapssøknad. Analytiker/seniorøkonom Gjensidige NOR 1995-98.

juli 2006
ma ti on to fr
          1 2
3 4 5 6 7 8 9
10
11 12 13 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24 25 26 27 28 29 30
31            
hits