Femtenmilliardersfesten

Av Øystein Dørum - 22.jan.2007 @ 09:11 - Kommentér

Hva er din husstands betalingsvillighet for fjorten dager med vintersport på TVen? 7500 kroner? Litt mye, synes du? Du slipper neppe unna.

 

Senterpartiets leder Åslaug Haga har kunngjort at SP vil at Tromsø skal få arrangere vinter-OL i 2018 (hvilket partiet for øvrig også har programfestet). Idretts-Norge er i harnisk, for her foregriper Haga den prosessen idretten selv er i gang med. Først i februar skal nemlig idretten avgjøre hvem som skal få lov til å arrangere lekene. Haga «leker med den olympiske ilden», slik én kommentator skriver.

 

Men er det noen som har grunn til å være i harnisk over Hagas utspill, så er det ikke idretten, men alle oss andre som skal være med å betale for festen. Min første tanke da Dagsrevy-innslaget rullet forbi var at slik kan man bare tale om man bruker andres penger, og ikke sine egne. For femten milliarder kroner er en voldsom sum med penger. Ikke bare er det, som angitt over, 7500 kroner på hver av landets vel to millioner husstander, det tilsvarer også - grovt regnet - ett års normal innfasing av penger fra oljefondet. Slik sett blir 2018 det året der alle nye, potensielle velferdssatsinger, skattelettelser, nyinvesteringer, ble blåst til fordel for en to ukers idrettsfest nokså tidlig i året.

 

Nytten av folkefest
En annen sammenlikning: Rikshospitalet, som sto ferdig høsten 2000, kostet i sin tid knapt syv milliarder kroner (i dagens priser). Dette er en bygning som brukes døgnkontinuerlig og tar i mot nærmere 40.000 pasienter årlig. Toukersfesten koster oss altså to slike rikshospital. Eller 90.000 barnehageplasser. Eller tre års veiinvesteringer.

 

Men – vil noen innvende – hvordan regner man på den samfunnsmessige nytten av en nasjonal folkefest? Av at det norske folk lar jobb være jobb og benker seg i fellesskap foran TVen for å se svenskene nok en gang bli knust i langrennssporet? Hvordan veier man sikrere veier opp mot verdien av det perfekte skihopp? Jeg er nokså sikker på at verdien av folkefesten er positiv, men utover det har jeg ikke peiling. Og det tror jeg ikke mange andre har heller.

   

I sin fulle rett
Men uansett: Når så mye penger skal brukes, kan ingen bli indignerte over at politikerne - som skal forvalte fellesskapets midler til fellesskapets beste - faktisk må få lov til å mene noe om hva som er mest fornuftig bruk av disse pengene. At et bevilgningsspørsmål dreier seg om idrett innebærer ikke at våre politikere skal abdisere. Slik sett er Haga og Senterpartiet i sin fulle rett til å mene. Eller, sagt enda sterkere: De skal mene. Og jo tidligere politikerne tar stilling, jo færre ressurser ødes på planer som kanskje ikke har livets rett.

 

Senterpartiets valg av Tromsø overrasker ikke, for dette er et parti som vil ha mer av de offentlige midlene ut i distriktene. Men argumentasjonen halter. Ifølge Senterpartiet vil et Tromsø-OL bli en «skikkelig vitamininnsprøyting» for landsdelen, og gi «store lokale- og nasjonale ringvirkninger for norsk idrett, for kulturlivet og for reiselivet.»

 

Flott folkefest
La oss kalle en spade for en spade. Et Tromsø-OL vil sikkert bli en flott folkefest, på linje med hva Trondheim og Oslo/ Lillehammer vil by på. Øvelsene er de samme, utøverne er de samme. Det eneste som virkelig vil representere en forskjell er været, og det er det andre enn Haga som styrer.

 

Jo da, selve anleggsfasen vil nok gi det lokale næringslivet økte fortjenestemuligheter. Men etterpå? Etterpå er det over. Om man virkelig ønsker å styrke det lokale idrettslivet, får man adskillig mer for pengene ved å bygge alminnelige flerbruks- eller svømmehaller. Om man virkelig ønsker å styrke markedsføringen av landsdelen, vil de milliardene man sparer på ikke å arrangere OL i Tromsø, holde til mange langt mer målrettede markedsføringskampanjer.

 

Dyrere i nord
For Tromsø-OL vil selvfølgelig bli mye dyrere enn et OL lengre sør. Ikke bare står mange av anleggene halvtomme igjen fra sist gang vi arrangerte OL. Også infrastrukturen er på plass fra sist gang. Hovedflyplassen ligger midt mellom Oslo og Lillehammer. Toget går fra dør til dør. Alle utøverne og nesten samtlige publikummere vil få kortere reisevei. Og fordi det i de syv østlandsfylkene bor fem ganger så mange mennesker som i hele Nord-Norge kan man være 100 prosent sikker på at etterbruken blir høyere ved at OL legges til Sør-Norge, og ikke til Tromsø.

 

Om idretten skulle velge Tromsø, vil det være en skjebnens ironi at man velger den løsningen som vil forbruke mest ressurser og generere mest utslipp fra fly, nettopp den vinteren da man er bekymret for at klimaendringene er i ferd med å ødelegge grunnlaget for vinteridretten i Norge.


Øystein Dørum

Øystein Dørum har siden 1998 vært sjeføkonom DnB/DnB NOR Markets. Han er utdannet samfunnsøkonom fra UiO, grunnfag sosialantropologi i tillegg, master i statsvitenskap fra London School of Economics, autorisert finansanalytiker (AFA). Studentengasjementer i Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå 1984-87. Konsulent / rådgiver / underdirektør Finansdepartementets økonomiavdeling 1988-95. Nasjonal ekspert i EU-kommisjonen, DG EcFin, våren 1993 i forbindelse med Norges EU-medlemskapssøknad. Analytiker/seniorøkonom Gjensidige NOR 1995-98.

januar 2007
ma ti on to fr
1 2 3 4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22
23 24 25 26 27 28
29 30 31        
             
hits