Drømmen om en hvit jul

Av Øystein Dørum - 22.des.2006 @ 10:26

Snøen uteblir og temperaturen stiger. Skal vi deppe eller handle?

 

Den innsmigrende (og svært salgbare) melankolien i Bing Crosbys drøm om en hvit jul er lett å forstå: Innspillingen fant sted i slutten av mai 1942. Verden var i krig, og drømmen om fredeligere tider hadde gode kår. Og utenfor var sommer og sol.

 

Melankolien i min egen hvite juledrøm har også gode kår for tiden. Det er desember, og bakken er bar, bortsett fra et tynt lite lag med rim. Ikke det at vi ikke har hatt snøfrie vintre før også. Her er hukommelsen et upålitelig historieverk. I Oslo var julen faktisk snøfri både i 1997, 2000 og 2004. Vinter ble det likevel.

 

Dystert bakteppe
Men årets mangel på snø har et dystrere bakteppe enn før. For den britiske Stern-kommisjonens brede utredning har ryddet det meste av faglig tvil av veien: Den globale oppvarmingen som gir oss varmere, villere og våtere klima er vår egen skyld. Helt siden den industrielle revolusjonen for rundt 250 år siden har menneskeheten sluppet ut stadig større mengder karbondioksid, slik at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren nå er 50 prosent høyere enn da eventyret startet. Dette har allerede økt den globale snittemperaturen med en halv grad og vil, pågrunn av tregheter, øke den med ytterligere en halv grad de nærmeste tiårene.

 

Dessverre stopper det ikke her. Siden CO2 «lagres» i atmosfæren i mange tiår, vil konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren fortsette å øke selv om vi skulle klare å opprettholde dagens utslippsnivå. I 2050 blir konsentrasjonen dobbelt så høy som i før-industriell tid. Det, sier klimaforskerne, gir en sannsynlighet på 77 prosent for at den globale gjennomsnittstemperaturen vil stige med to grader innen den tid.

 

Ekstremvær
To grader høres kanskje ikke så mye ut. Men i vår fininnstilte verden er to grader mye. De biologiske, menneskelige og økonomiske konsekvensene vil være tilsvarende store. Stern-rapporten peker blant annet på reduserte jordbruksavlinger, særlig i Afrika, men også i subtropiske strøk, som Middelhavsregionen. I samme områder svekkes tilgangen på vann.

I kjølvannet av dette kan man se mer hungersnød, men også flere konflikter om tilgang til vann og dyrkbart areal. Flere økosystemer og arter er truet av utryddelse. Været blir mer ekstremt, med flere orkaner, intense tørkeperioder, skogbranner og flommer. Fattige land rammes mest, både fordi jordbruket er relativt sett viktigere, og fordi de befinner seg i varmere områder i utgangspunktet. Virkningene kan dessuten være selvforsterkende, ved at tørke og avskoging reduserer jordens egen evne til å ta opp CO2, og ved at tining av Russlands permafrost kan frigi metan som øker klimagasskonsentrasjonen ytterligere.

 

Her nordpå kan vi selvfølgelig trøste oss med at varmere vær ikke bare er til ugunst. Vilkårene for landbruket blir bedre. Fyringsutgiftene går ned. Pensjonistene trenger ikke dra til Syden i vinterhalvåret. Kanskje får vi flere turister. Men jo nærmere polene man kommer, jo større blir temperaturendringene. Om snittemperaturen stiger med 2 grader, snakker vi kanskje 3-4 grader i Norge.

 

«Best case»
Dessverre er det slik at stabilisering av utslippene på dagens nivå er «best case», og vel så det. For verdensøkonomien vokser med 4 prosent i året og vår etterspørsel etter fossilt brensel med 2 prosent. Og for sikkerhets skyld er det kull som dominerer i den mest vekstkraftige økonomien i verden i dag, nemlig Kina. Et «hold frem som du stevner»-scenario peker derfor mot en tredobling av klimagasskonsentrasjonen innen 2100, og temperaturøkninger på 4 grader eller mer.

 

Og da er det alvor! Både fordi utviklingen kan spore av, ved at tilbakekoblingsmekanismene blir enda sterkere, og fordi helt grunnleggende forutsetninger for liv på jorden, nemlig tilgang til mat og vann, trues.

 

Økonomiske konsekvenser
Hvorfor skriver en økonom om dette? Fordi utviklingen, slik Stern-kommisjonen grundig belyser, selvfølgelig har økonomiske konsekvenser. Klimaendringene påvirker grunnlaget for bosetning, og dermed migrasjon mellom land. Jordbruksproduksjonen påvirkes, og dermed matvareprisene. Mer ekstremvær betyr høyere forsikringskostnader.

Mer flom innebærer økte kostnader til flomsikring. (Med fire grader eller mer truer økt havnivå finansmetropoler som London, New York, Hong Kong og Shanghai.) I mindre skala rammer oppvarmingen omsetningen på typiske vintersportssteder, slik NA24 skrev i går, og vinterhytta som ikke ligger høyt nok til fjells vil falle i verdi. For å nevne noe. Og slike forhold påvirker hvilke land, bransjer og objekter vi skal investere i.

 

Skal man deppe eller handle? Hva du eller 4,5 millioner landsmenn gjør har selvfølgelig ingen betydning. Du kan la bilen gå på tomgang, fly tur-retur London ukentlig og fortsette kjøpefesten som før. Nordmenn står bare for en flik av de globale utslippene. Det som betyr noe er hva USA, Kina, Russland, Japan og India (i nevnte rekkefølge) foretar seg. Disse fem slipper ut halvparten av alle utslipp i dag. Takket være Kina og Indias sterke vekst vil deres andel øke ytterligere.


Trøsten 

Stern-kommisjonens trøst er at det er mulig å forene økonomisk vekst og miljø. Kostnaden ved å hindre ytterligere oppvarming er vesentlig lavere enn de økonomiske tap oppvarmingen ventelig vil påføre oss. Veksten må bare bli mindre energi- og karbonintensiv. Kommisjonens anbefaling er klar: Verden må bli enige om hvor mye karbon vi (klimaet) tåler, og så må karbon prises deretter. Når karbon er riktig priset i forhold til de klimatiske og økonomiske konsekvensene på lang sikt, kan folk og bedrifter opptre fornuftig i det små. Kraft vil måtte bli dyrere, transport vil bli dyrere. Dette vil stimulere folk til å velge andre løsninger, og dette vil ytterligere stimulere utvikling av ny teknologi, slik vi allerede ser i rikt monn. EU har allerede begynt med dette. Utslippskvoter tilsvarende halvparten av EUs utslipp er handlet på børs i to år. Dette utgjør mindre enn 10 prosent av de globale utslippene, men er en god begynnelse på veien mot å få til et globalt karbonmarked.

 

Norge kan bidra ved å hekte seg på EUs kvotemarked, ved å allerede nå ta skritt i retning av å prise karbon riktig og ved å stimulere til utvikling av ny teknologi. Som stor oljeprodusent kan dette også være i vår egen interesse. Som Stern-kommisjonen påpeker har jorden mer enn nok petroleumsreserver til, gitt dagens oljepriser, å realisere klimagasskonsentrasjoner som kan gi en global klimakatastrofe. Dersom dette holder, og vi ikke lykkes i å utvikle teknologi for renere bruk av olje, vil også verdien av oljeressursene våre kunne avta.

 

Det er faktisk mulig å bidra selv også. På www.mittklima.no kan den enkelte kjøpe "utslippskvoter" for egne flyreiser. Pengene brukes til klimaprosjekter i utviklingsland. En dråpe i havet? Selvfølgelig. Men når drømmen om en hvit jul skal realiseres, teller alle snøkrystaller med.

 

(En betroelse til slutt: I tre år jobbet jeg deltid i platebutikk. I november og desember rullet vi ut julemusikken. Når julen endelig kom, var jeg spyferdig av Bing og hans hvite juledrøm.)

 

Riktig god jul!

 

Kommentarer:
Postet av: Erkebergenser

Som et bakteppe til dette: 30%av det norske folk sier at de vil stemme på et parti der "partiformannen" konsekvent omtaler våre fremste klimaforskere som "hysterikere". Snakk om å stikke hodet i sanden!!! Takk for en klok og velskrevet kommentar. Mitt juleønske til TV2 Nettavisen er at dere bruker alle deres journalistiske evner til å stille til veggs opportunistiske politikere som velger å ignorere klimaendringene.

22.des.2006 @ 14:25
Postet av: Ove

Media har en merkelig måte å selektere informasjon slik "det passer". I årevis har det foreligget solide beregninger foretatt av den anerkjente økonomen William Nordhaus om at det er dårlig investering å satse på CO2-reduksjoner idag. Dette er aldri kommentert i media. Men straks det dukker opp et studie som tilsynelatende viser det motsatte, så flommer media over av referanser. Konklusjonen er altså gitt for lengst på forhånd og folk skal bare fores med ett svar!

Stern-rapporten er noe av det mest utrolige jeg har sett. Det Stern har regnet på er å bruke 1% av verdens BNP for å bekjempe klimaendringer. Jaha, hva får du for det beløpet da? Med det enorme pengebeløpet får man 2,4 graders temperaturstigning i stedet for 2,5 frem mot år 2100 basert på best guess fra klimapanelets beregninger.

Ellers er å si om Stern-rapporten at beregningene av skader i verdensøkonomien i fremtiden er mildt sagt ?kreativ?. Han kommer frem til de store reduksjonene i fremtidens BNP ved å fremskrive CO2-utslipp 180 år frem i tid, noe som uten å overdrive må kalles absurd! Hva i all verden vet vi om samfunnet så langt frem i tid? For å snu på det: hva visste de om vårt samfunn på 17-1800-tallet? En slik beregning må nødvendigvis inneholde gigantiske usikkerheten som gjør tallene uinteressante. Dessuten har menneskeheten helt garantert gått over til ikke-fossile energikilder lenge før den tid uansett.

Det er dessuten interessant å sette beregningene i et generasjons-perspektiv. Stern bruker selv i sine beregninger et tall på 1,3 % vekst i året i verdensøkonomien. Dvs. at dagens forbruk per innbygger på $7800 vil vokse til $94000 i år 2200 (2006-tall). Hvis hans worst-case beregning på klimaskader brukes, så vil forbruk per innbygger reduseres til $81000 i 2200. Så kan man stille seg spørsmålet om det kan forsvares at vi skal redusere vårt forbruk drastisk for å gjøre fremtidige generasjoner 12 ganger rikere enn oss i stedet for ?bare? 10 ganger rikere enn oss.

22.des.2006 @ 14:55
Postet av: Vidar N

Enig med Ove over på de fleste punkter. På feltet teknologi var Stern rapporten svak - meget svak - men det er aldri lett å spå fremtiden (bare spør aksjespekulantene ;)

En positiv ting med det som skrives er at man nå også tar med såkalte u-land i karbonregnskapet. Det som gjorde at Kyoto bare ble enda en papirprotokoll var at av en eller annen grunn var det bare i-landenes utslipp som var farlige. Ingen stormakt kan tillate en avtale som garanterer at ens egne produkter ikke vil være konkuransedyktige.

Naturen bryr seg ikke om karbonet kommer fra USA eller Brasil - og selv om det er blodig urettferdig så må eventuelle avtaler om karbonreduksjon ta dette inn over seg.

22.des.2006 @ 23:54
Postet av: Pål

Nyt den grønne julen - om 14 dager kan det være for sent. Da er det nok dessverre -20 C og uhyggelig. La oss takke for den herlige, milde høsten vi har hatt og håpe at dette fortsetter.

23.des.2006 @ 00:18
Postet av: Erkebergenser

Slik er det vanligvis på nettet - kloke kommentarer om klimaendringer fylles opp av FrP-idioter som stikker hodet i sanden (Ove og Pål). For hvem bryr seg vel om vannet stiger i Bangla Desh eller om hvordan det går med neste generasjon. Hei, skål! Sannheten er at det er nå vi må handle - kraftig. Jeg er ikke optimist på om verdens statsledere klarer det. Jens er ikke noe stort bidrag - men Siv blir en ren katastrofe i så måte.

God jul øsneks herved alle andre!

23.des.2006 @ 14:00
Postet av: Arne

Slik er det vanligvis på nettet - kloke edruelige kommentarer om klimaendringer blir latterligjort av mennesker fra ytterste venstre flanke som høyt og tydelig SKRIKER at deres standpunkt er korrekt og at andre personer som mener noe annet er en IDIOT!

Venstresiden har gang på gang gjennom en lang historie vist at deres måte å takle endringer på er fullstendig håpløs og utdatert....og derfor å tro for det første at de har klarhet i årsakssammensetningen til klimaendringene og for det andre at de skal kunne foreslå noe som vil være i nærheten av å ha noen nytte i en slik sammenheng vil være å tro på julenissen (Unnskyld Julenissen).

26.des.2006 @ 10:37
Postet av: ?

"Hvit jul" er rasediskriminerende. På tide at vi slutter å bruke det uttrykket! (Jfr. diskusjonen om Egener.)
Hvorfor har ingen regnet på hva det har å si for CO2-utslippene at folkemengden har 6-doblet seg på relativt kort tid: hvert menneske (og dyr) bruker oksygen og slipper ut flere m3 CO2 hver dag! Kanskje det viktigste miljøtiltaket kan være å få halvert folketallet i løpet av et par generasjoner!
(Kverulant)

26.des.2006 @ 15:13

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/3230767

Øystein Dørum

Øystein Dørum har siden 1998 vært sjeføkonom DnB/DnB NOR Markets. Han er utdannet samfunnsøkonom fra UiO, grunnfag sosialantropologi i tillegg, master i statsvitenskap fra London School of Economics, autorisert finansanalytiker (AFA). Studentengasjementer i Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå 1984-87. Konsulent / rådgiver / underdirektør Finansdepartementets økonomiavdeling 1988-95. Nasjonal ekspert i EU-kommisjonen, DG EcFin, våren 1993 i forbindelse med Norges EU-medlemskapssøknad. Analytiker/seniorøkonom Gjensidige NOR 1995-98.

hits