Tror du på Gjedrem? Bind renten!

Av Øystein Dørum - 22.nov.2006 @ 14:12

Skal vi tro Norges Bank, er renten 5,5 prosent om to år. Markedet tror ikke på sentralbanken. Om du stoler på sentralbanken, er det derfor lønnsomt å binde renten.

 

I Inflasjonsrapporten for tre uker siden gjentok Norges Bank sitt løfte om at norske renter skal "normaliseres" i løpet av to år. Sentralbankens anslag på normalrentenivået i Norge er 5-6 prosent, basert på en prisstigning på 2,5 prosent, det vil si lik sentralbankens inflasjonsmål, og en realrente på 2,5-3,5 prosent.

 

Hva er et «normalt» rentenivå? Det er det rentenivået som verken stimulerer aktiviteten i økonomien, eller demper den. Settes renten under normalnivået, blir det billig å låne, slik at låneetterspørselen, investeringene og aktiviteten øker. Om renten settes over normalnivået, bremses opplåning og aktivitet.

Beste gjetning
En annen måte å betrakte normalrentenivået på, er at det er sentralbankens beste gjetning på et langsiktig rentenivå i Norge. Det vil si der renten skal stabilisere seg når kapasitetsutnyttingen er passe, veksten i økonomien er rundt trend og prisstigningen rundt de ønskede 2,5 prosent. 

Dagens rente ligger godt under normalnivået. Det skyldes i første rekke at prisstigningen ligger langt under inflasjonsmålet. (Dersom vi skreller bort endringene i avgifter og energipriser var prisveksten bare 0,7 prosent i oktober.) Ved å sette renten lavt, bidrar Norges Bank til å få opp farten i norsk økonomi. Dette øker etterspørselen etter arbeidskraft, driver ledigheten nedover, og skal etter hvert bidra til å øke den innenlandske lønns- og prisveksten. Derfor regner Norges Bank med at prisstigningen om to års tid er der den skal være, rundt 2,5 prosent.

 

Men sentralbanken skjeler ikke bare til inflasjonsutviklingen. Banken skal også bidra til en stabil utvikling i realøkonomien på kort og lang sikt. Og norsk økonomi er i øyeblikket på kokepunktet. I vel tre år har fastlandsøkonomien vokst en god del sterkere enn anslått trendvekst. Særlig det siste året har etterspørselen etter arbeidskraft tatt av. Nesten 70.000 flere har fått jobb. Ledighetskøen er redusert med 25.000 personer. Ledigheten har ikke vært så lav på 20 år. Antall ubesatte stillinger er rekordhøyt. Bedriftene skriker etter arbeidskraft.

 

Den sterke veksten avspeiler en rekke forhold. De internasjonale konjunkturene er gode. Høy oljepris har gitt økte investeringer i Nordsjøen og mye mer å gjøre for norsk industri. Den lave renten har fått fart på boligmarked, låneetterspørsel og boligbygging. Høye oljeinntekter gir regjeringen mer penger å bruke. Og økt jobbvekst gir inntekter som i neste omgang øker det private forbruket. Det er feststemning i Norge.


Kan ta av 

Salige Mae West uttalte at for mye av en god ting er vidunderlig. Slik er det ikke i den økonomiske politikken. Når økonomien koker, er det fare for at den koker over. Lønns- og prisveksten kan ta av, slik at det kreves en skikkelig kalddusj i form av et økonomisk tilbakeslag for å få den ned igjen. Høy lånevekst i bedrifter og husholdninger, motsvart av høy bygging av boliger, hytter og forretningsbygg, innebærer en risiko for at vi låner for mye og bygger for mye. Når konjunkturene en gang snur, er gjelden i høyeste laget og for mange bygg står tomme. Begge deler bremser aktiviteten. Sist vi opplevde dette i Norge, var i 1988-92. Sentralbankens jobb er derfor å være festbrems, og fjerne ølfatene før festen tar av for alvor.

 

Bartender Gjedrem har allerede begynt å skru igjen ølkranene. Siden i fjor sommer er renten hevet 1,5 prosentenhet. Innen julen 2007 har sentralbanken varslet at renten skal heves med nye 1,5 prosentenhet. Og innen julen 2008 skal det leveres enda 0,5 prosentenhet – til sammen 3,5 prosentenhet på like mange år. Om vi ikke tror på julenissen, bør vi kanskje tro på Gjedrem, siden det er han som fastsetter renten?

 

Forstår de ikke?
Markedet tror ikke på Gjedrem. I dag priser markedsaktørene inn at Norges Bank bare skal heve med rundt 1 prosentenhet til, og at pengemarkedsrenten grovt sett skal holde seg rundt 4,5 prosent de neste 10-15 årene. Normalrente på 5,5 prosent? Glem det, sier markedet. Hører de ikke hva Gjedrem sier? Forstår de ikke budskapet?

Jo da, norske markedsaktører er innstilt på at rentene skal opp, trolig i det omfang Norges Bank indikerer, men utlendingene har et annet perspektiv, som ser slik ut: I Europa, der veksten er svakere, og slakket større, skal ikke rentene så mye opp fra dagens nivå. Her ligger forventet rente de neste ti år like under 4 prosent. Og kan man få en halv prosentenhet mer for å plassere penger i Norge, så er dette mer enn nok. Derfor: Når forventet rente viser tegn til å trekke opp i Norge, kommer det utenlandske kjøpere på banen. Det holder norske lange renter nede.

 

Dette kan norske låntakere utnytte. Tror man på Gjedrem, er det nå billig å binde lånerenten.


Stor usikkerhet 

Men usikkerheten er stor. Heller ikke Gjedrem tror helt på seg selv. Når Norges Bank ser inn i sin egen krystallkule tre år frem i tid kan de – med 90 prosent sannsynlighet – bare love at renten vil være et sted mellom 3 og 8 prosent. Eller, sagt med andre ord, det er faktisk 5 prosent sannsynlighet for at renten vil overstige 8 prosent. Og tilsvarende er det 5 prosent sannsynlighet for at den vil havne under 3 prosent. Isolert sett er usikkerhet et argument for nettopp å sikre seg.

 

Mange låntakere brant seg på å binde renten for fire-fem år siden. Paradoksalt nok synes derfor viljen til å binde renten mindre nå som fastrentene er lave, enn den var da fastrentene lå høyt. Det kan selvfølgelig ikke utelukkes at rentene vil holde seg lave (jf. sannsynlighetene over), men fallhøyden er åpenbart mindre når tiårsrenten er 4,5 prosent som nå, enn når den er 7 prosent, slik den var sommeren 2002.

 Husk også at fastrente ikke er eneste måte å sikre seg på. Man kan som låntaker velge en tøffere (raskere) avdragsprofil, som gir rom for å redusere avdragene og øke rentebetalingene dersom renten skulle stige. Og for etableringslån tilbyr bankene nå lån med rentetak, som innebærer at lånerenten bare kan stige til et visst nivå. Også det kan gi forutsigbarhet og god nattesøvn. Så kan man drømme om julenissen og ikke rentespøkelset. 

   

   

Kommentarer:
Postet av: Snorre Hynne

Hvorfor skal prisstigningen være 2,5 prosent ? Gjør det noe om vi aksepterer at 0,7 % er nok ? 0,7 % er kanskje så lavt at vi ikke er så langt unna ingen prisstigning eller rett og slett fall i prisene ? Da er kanskje risikoen at du og jeg venter med å shoppe, for det er kanskje billigere å shoppe i morgen ?

Med et slikt scenario vil kanskje etterspørselen synke, aktiviteten avta og arbeidsledigheten øke igjen. Det er heller ikke ønskelig.

Økonomisk politikk blir som å gå på line, en vanskelig balansegang.

22.nov.2006 @ 15:28
URL: http://snhy.nettblogg.no
Postet av: finnfram

hva er normalrente ??

22.nov.2006 @ 15:35
Postet av: Interessert

Kan man ha en pengemarkedsrente som vil ha en stor differanse fra styringsrenta? Historien tilsier vel at det finnes få epoker hvor styringsrenta har vært i snitt høyere enn pengemarkedsrenta.

Så sant det ikke skjer noe "nytt" nå, så bør vi vel ha en rimelig stor sannsynlighet for styringsrente rundt 4,5-5% i mange år fremover.

Ser også nå at man begynner å snakke om redusert investering i oljebransjen. Dette er noe SSB har lagt til grunn i sine kvartalsrapporter, bla. i sommer, som argument for at renta kommer til å holde seg noe lavere enn hva Norges Bank har ment de nærmeste 3 årene.

22.nov.2006 @ 23:42
Postet av: Dag

Finnfram: Normalrente er likevektsrenten i markedet. Vanskelig å forklare her, men hvis du klarer å tenke deg et marked der etterspørselen er lik tilbudet, med null effektivitetstap, så er du på god vei til å forstå litt mer.

Normalrenten kan også bevege seg.

Søk på makroøokonomi, normal/likevektsrente og muligens IS-LM kan være et stikkord, så kanskje du finner en god beskrivelse.

23.nov.2006 @ 17:17

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/2821014

Øystein Dørum

Øystein Dørum har siden 1998 vært sjeføkonom DnB/DnB NOR Markets. Han er utdannet samfunnsøkonom fra UiO, grunnfag sosialantropologi i tillegg, master i statsvitenskap fra London School of Economics, autorisert finansanalytiker (AFA). Studentengasjementer i Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå 1984-87. Konsulent / rådgiver / underdirektør Finansdepartementets økonomiavdeling 1988-95. Nasjonal ekspert i EU-kommisjonen, DG EcFin, våren 1993 i forbindelse med Norges EU-medlemskapssøknad. Analytiker/seniorøkonom Gjensidige NOR 1995-98.

hits