Vinn ? vinn - vinn

Av Øystein Dørum - 12.jun.2006 @ 13:46
Veksten i norsk økonomi er høy. En rekke næringer har knapphet på arbeidskraft, og dette vil bremse veksten fremover. Men Norge har store arbeidskraftreserver. Nå må disse tas i bruk.

Norsk økonomi har klampen i bånn, godt hjulpet av blant annet global konjunkturoppgang, høye råvarepriser og lave renter. For tredje år på rad vokser fastlandsøkonomien raskere enn trend. Det meste tyder på at oppgangen vil fortsette. Veksten ute er god. Fortsatt høy oljepris vil gi et høyt investeringsnivå i Nordsjøen og stor aktivitet i leverandørnæringene.

Overskuddet på statsbudsjettet er nå over 300 milliarder kroner. Selv om mesteparten saltes ned i Oljefondet, tas en god del ut til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Om regjeringen skulle følge handlingsregelen slavisk, kan den med dagens oljepriser se frem til å øke oljepengebruken med nesten 15 milliarder kroner årlig fra 2008. Endelig sikrer lav prisstigning og lave renter ute at oppgangen i norske renter trolig blir moderat.

Lenge var oppsvingen jobbløs. To år etter at norsk økonomi snudde var jobbveksten lav og ledigheten sto på stedet hvil. Årsakene var flere: Nullvekst i offentlig sysselsetting, økt overtid fremfor nyansettelser, lavere sykefravær og stor arbeidsinnvandring fra nye EU-land. Usikre fremtidsutsikter gjorde dessuten bedriftene forsiktige med å ansette flere.

Men i fjor høst snudde også arbeidsmarkedet. Det siste halve året har 50.000 flere fått jobb. Tilbudet av arbeid har også økt, men likevel har ledigheten falt med nesten 20.000 personer. Om ledigheten fortsetter å falle i samme tempo fremover, nås bunnivåene fra forrige konjunkturtopp i sommer.

I utgangspunktet er dette gledelig. Arbeidsledighet er øding med våre produktive ressurser. Men lav ledighet betyr også at det blir vanskeligere å få tak i arbeidskraft. Aetat har nå over 20.000 ubesatte stillinger, 54 prosent mer enn i mai i fjor. Én av tre NHO-bedrifter oppgir at de har ubesatte stillinger som følge av rekrutteringsproblemer. I oljesektoren gjelder dette én av to.

Knapphet på arbeidskraft tilsier tiltakende lønnsvekst, selv om det så langt i årets lønnsoppgjør er lite som tyder på "sprekk". Derimot er det god grunn til å vente store lønnstillegg lokalt på grunn av god lønnsomhet (og lønnsevne) i næringslivet. Dette kan lett smitte over på neste års mellomoppgjør og bidra til tiltakende lønns- og prisvekst.

Om så skjer, vil Norges Bank reagere: Punsjebollen må tømmes, lysene slukkes og festlokalet tømmes. Med andre ord: Renten må heves, slik at veksten i økonomien bremses. Men her er sentralbanken bare katalysatoren. Dersom økonomiens ressurser (les: arbeidskraften) er fullt utnyttet, kan ikke økonomien vokse fortere enn trend. For Stoltenberg & Co. betyr dette at alle oljemilliardene som skal fases inn for å innfri Soria Moria-løftene kanskje må bli stående i banken fordi de ledige hendene ikke finnes.

Men de finnes jo! Til sammen står 460.000 personer i arbeidsfør alder utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, tilsvarende 19 prosent av arbeidsstyrken. Brorparten av disse, 322.000, er uføretrygdede. I tillegg kommer 92.000 på tiltak for yrkeshemmede, 38.000 AFP-pensjonister og 12.000 ordinære tiltaksdeltakere. I tillegg er de som er i jobb i gjennomsnitt syke tre uker årlig.

For 25 år siden var antallet uførepensjonister det halve, 20.000 var på attføring og ingen var AFP-pensjonister. Sykefraværet og tiltaksomfanget var noe lavere enn i dag. Til sammen tilsvarte de trygdede da rundt 10 prosent av arbeidsstyrken. Er det norske folk sykere nå enn da? Neppe. Vårt helsevesen er bedre, og vi lever – i snitt – nesten fem år lengre.

Trygdeveksten avspeiler velstandsveksten i Norge i samme periode. Vi har råd til å ha mange passive. Lønnsnivået vårt er høyt. Mange av de tradisjonelle lavtlønnsjobbene er borte - flagget ut til lavkostlandene. I mange tilfeller er uføretrygding skjult arbeidsledighet. En god indikasjon på dette er at de aldersstandardiserte uføreratene varierer betydelig mellom fylkene (lavt i sentrale strøk, høyt i perifere). Det vil si: Et stort lokalt arbeidsmarked med mange jobbalternativer gir færre uføre.

Å få flere trygdede i jobb er vinn-vinn-vinn. Vinn, fordi tilbudet av arbeidet øker, slik at oppgangen kan vare lengre uten at overoppheting truer. Vinn, fordi offentlige utgifter kan kuttes, og besparelsene brukes på skattelette eller mer velferd. Og vinn, fordi flere vil få jobb, personlig utvikling og økt inntekt.

Toget går nå! Den sterke jobbveksten og tiltakende mangelen på arbeidskraft gjør at mulighetene for å sluse ”marginale" grupper inn i arbeidsmarkedet er bedre enn på lenge. Sammenslåingen av Aetat og trygdeetaten til den nye arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) fra 1. juli er således meget godt timet. NAVs hovedjobb blir å sluse trygdede inn i arbeidslivet. Her er det selvfølgelig ingen "quick fixes". Stikkord er opplæring, nivå på trygdeytelsene, hvor strenge krav de trygdede stilles overfor mht å ta jobber, og mulig varig subsidiering av personer med liten arbeidsevne.

Samtidig må vi som er i jobb, og som skal ansette, jobbe med våre holdninger – til fremmedspråklige, funksjonshemmede og folk med andre typer kvalifikasjoner.   



Kommentarer:
Postet av: anonym

Det var mye fornuftig i denne artikkelen. Men jeg tviler sterkt på at en får så veldig mange ut i jobb. Det vil nok være en viss treghet i systemet. Jeg har selv jobbet innen data. I 2003 mistet jeg jobben grunnet nedbemanning. Jeg har siden da gått arbeidsledig. Mitt inntrykk er at ingen arbeidsgivere vil ansette meg som har gått arbeidsledig så lenge. Hjelpen en får fra Aetat (staten ) er minimal.

12.jun.2006 @ 14:34
Postet av: ?

Når du tror at du kan få uføre til å jobbe ved å senke eller fjærne trygdeytelser tror jeg at du tar feil. Terskelen for å få en slik trygd har de senere årene, og i alle fall etter 1. jan 2004 vært så høy at de som har fått trygd neppe har noe i arbeidsmarkedet å gjøre. En annen sak er alle de innvandrerene som går på forskjellige trygdeordninger. Der kan det være mye å hente, da mange tilogmed har fått trygd fordi de ikke kan eller vil lære seg norsk. Selv er jeg uføretrygdet på bakgrunn av en yrkesskade, det er heller ingen ting jeg ønsker mer enn å kunne vært på jobb, både fordi at jeg nå har store problemer med å klare meg økonomisk, og fordi man blir nokså usosial av ikke å ha en jobb å gå til. Hver dag håper jeg at jeg i morgen skal være litt bedere slik at jeg kan prøve å gjøre noe form for arbeid, men hver dag er den andre lik. Jeg har pådratt meg kroniske lungeskader av arbeide med kjemikalier og klarer knapt de mest daglige gjøremål.

12.jun.2006 @ 15:24

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/1449522

Øystein Dørum

Øystein Dørum har siden 1998 vært sjeføkonom DnB/DnB NOR Markets. Han er utdannet samfunnsøkonom fra UiO, grunnfag sosialantropologi i tillegg, master i statsvitenskap fra London School of Economics, autorisert finansanalytiker (AFA). Studentengasjementer i Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå 1984-87. Konsulent / rådgiver / underdirektør Finansdepartementets økonomiavdeling 1988-95. Nasjonal ekspert i EU-kommisjonen, DG EcFin, våren 1993 i forbindelse med Norges EU-medlemskapssøknad. Analytiker/seniorøkonom Gjensidige NOR 1995-98.

hits