Bør kapitalforvaltning og pengepolitikk skille lag?

Av Øystein Dørum - 10.jul.2006 @ 12:46

Kan en person som har ansvar for 3.000.000.000.000 kroner ha andre oppgaver i tillegg? Muligens, men det bør i hvert fall tas opp til vurdering.

Hva en sentralbank skal fylle dagene sine med er ikke opplagt. Siden Gjedrem overtok som sentralbanksjef for 7 ½ år siden har Norges Bank konsentrert seg om sine kjerneoppgaver. Preging av mynt er satt bort til private, kontanthåndteringen er skilt ut som eget selskap og solgt, tretten distriktsavdelinger er lagt ned og banken har sluttet å avgi høringsuttalelser om dette og hint. Norges Bank har nå 550 ansatte, mot det dobbelte julen 1998.

Oljefondet
Bare på ett område har utviklingen gått motsatt vei. Norges Bank Kapitalforvaltning (NBIM), som forvalter Statens Pensjonsfond - Utland , bedre kjent som Oljefondet, har nå 130 ansatte, mot 41 da Gjedrem tiltrådte. Det er drøyt å påstå at tredoblingen skyldes byråkratisering. Over samme tidsrom har kapitalen til forvaltning vokst fra 172 til nesten 1500 mrd. kroner, eller - om man vil - fra 4 til 11 mrd per ansatt. Veksten avspeiler høye oljepriser og en disiplinert budsjettpolitikk, men også god forvaltning.

Det var i sin tid ikke unaturlig at Norges Bank fikk jobben med å forvalte Oljefondet. Sentralbanken hadde forvaltet valutareserver i årtier, og den opprinnelige investeringsstrategien for Oljefondet hadde mye til felles med hvordan valutareservene ble forvaltet. Tar vi hensyn til de begrensede midlene som ble satt av på fondet de første årene, og koblingen til den økonomiske politikken for øvrig, var den valgte organiseringen trolig den mest rasjonelle. Innen staten var det nærmeste alternativet Folketrygdfondet, hvis forvaltning var sterkt nasjonalt orientert.

Og NBIM har gjort en meget god jobb.

Ifølge deres egen rapportering har de innenfor de portefølje- og risikorammer som er trukket opp av Finansdepartementet levert meravkastning til eieren i tre av fire kvartaler de siste ni årene. Samlet har dette gitt eieren 24 milliarder kroner mer på bok enn hva en passiv, indeksnær forvaltning ville gitt. Hva en alternativ forvalter kunne levert i stedet, er opp til enhver å gjette på, men det fremstår som nokså sikkert at NBIM har levert varene. NBIM bør dessuten gis uforbeholden ros for sin løpende rapportering, som avspeiler en meget god forståelse for de politiske rammebetingelser NBIM opererer innenfor, nemlig at man forvalter fellesskapets penger.


Best fremover?
Men er den valgte organiseringen den beste også for fremtiden? Hører kapitalforvaltning med til sentralbankens «kjerneoppgaver»?

I sentralbanklovens formålsparagraf heter det at:

«Norges Bank er landets sentralbank. Banken skal være et utøvende og rådgivende organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken. Den skal utstede pengesedler og mynter, fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet og overvåke penge-, kreditt- og valutamarkedene.»

Ikke et kvidder om kapitalforvaltning.

Både i den opprinnelige Lov om statens petroleumsfond, og i den nye Lov om statens pensjonsfond som trådte i kraft i fjor høst, er Finansdepartementet tillagt ansvaret for forvaltningen. Departementet har delegert det operative ansvaret til Norges Bank, men kan - i prinsippet - med et pennestrøk overføre ansvaret til noen andre.

Unik bank
Norges Bank er nokså unik i internasjonal sammenheng. Av naturlige årsaker er det ikke så mange andre vestlige sentralbanker som sitter og forvalter store oljefond. Disse forvalter valutareserver og motposter til utestående pengemengde. Mervyn King, Storbritannias sentralbanksjef, har ansvar for en balanse på 25 mrd. pund, Riksbankens Stefan Ingves forvalter 209 milliarder svenske kroner, mens danske Nils Bernstein rår over 392 milliarder danske kroner.

Vil synet på organiseringen endres når fondet vokser i størrelse? I 2010 passerer fondet ventelig 3000 milliarder kroner, tilsvarende halvannen gang norsk BNP. Ansvaret, og kontrollspennet, for den som sitter på toppen blir tilsvarende større enn i dag. Stort ansvar og komplekse oppgaver kan ta oppmerksomheten fra det som sentralbankloven definerer som kjerneoppgavene. Og verre, om kapitalforvaltningen i sin etter hvert mangslungne globale investeringsvirksomhet skulle få noen virkelig råtne egg i porteføljen er det mannen på toppen som får belastningen, og i verste fall risikerer stillingen, selv om kjerneoppgavene er håndtert på beste måte.

Motsatt: Kan det tenkes at om kapitalforvalterjobben utføres førsteklasses, vil det kunne påvirke handlingsrommet for kritikk og reaksjoner på det skjønnet som sentralbanken utøver på andre områder?


 Monopol
En annen, men beslektet, dimensjon er om organiseringen under sentralbankparaplyen påvirker utøvelsen av det operative forvalteransvaret. A priori er det ingen grunn til å tro at så skjer. Alt tyder på at NBIM løpende velger de forvaltere og de strategier som innen gitte risikorammer maksimerer avkastningen. Men i denne sammenheng har NBIM monopol. De er både kjøper og delleverandør av forvaltningstjenestene. Og monopoler skal det sterk rygg til å bære.

Også av denne grunn vil det være berettiget å diskutere fristilling av NBIM, og etter hvert vurdere å konkurranseutsette hele forvalterfunksjonen. En vri ville være å la et fristilt NBIM stå for råd om forvaltningsstrategi og innkjøp av forvaltningstjenester, men ikke selve leveransene av disse. En slik organisering er også lettere å realisere når mange i NBIM over flere år har opparbeidet kompetanse på innkjøpssiden.


 Gode resultater
Å la ting bli slik de er nå er heller ikke uten fordeler. NBIM har levert resultater. Norges Bank har høy kvalitet på sine ansatte. Det gir NBIM et godt rekrutteringsgrunnlag. Motsatt vil kapitalforvaltning i Norges Bank gi flere karrieremuligheter i sentralbanken, og dermed styrke dens attraktivitet som arbeidsplass.

Over sommeren oppretter Finansdepartementet en ny avdeling med ansvar for å følge opp forvaltningen av Pensjonsfondet, en naturlig konsekvens av at fondet har vokst betydelig i størrelse og vil fortsette å gjøre det.

Blant de mange spørsmål den vil måtte vurdere, er organiseringen av forvaltningen.


Kommentarer:
Postet av: Jeff Craven

Hei Øystein
Først og fremst takk for et flott innspill i debatten. Hva med å lage en ny handlingsregel med fire prosent til mer ekspansiv forvaltning. Gi midlene til et profft miljø innefor eller utenfor Norge. Med et mandat om å doble seg i hedge-fond. Synes ofte at de norske-hardt-opptjenste-sosialdemokratiske pengene blir stemoderlig forvaltet.

Tiden er inne for å gasse litt på. Men igjen takk for en flott lesning.

Hilsen Jeff

10.jul.2006 @ 16:16
Postet av: Vidar Pettersen

Det var en intersant og en opplysende artikkel om kapitalforvaltningen og pengepolitikken - og om den bør skille lag?
Det bør også være av interesse å lage en artikkel om statens pensjonsfond portefølje-
på 1500 mrd. kroner.
I hvilke selskaper pensjonsfondet har sine investeringer.
Og hvorfor er så mye hemmelig, og ikke offennlig kjent, når det er folkets penger.
Vi har jo - et demokrati i Norge og yttrings frihet til å mene litt om dette hemmelig hold.
Gi beskjed hvis en slik artikkel kommer.
vpetters@online.no
Vennlig hilsen
Vidar Pettersen

10.jul.2006 @ 16:17
Postet av: ?

Litt overrasket over utsagnet
"Ikke et kvidder om kapitalforvaltning"

når det på linjen over står:
«Norges Bank ... skal være et utøvende ... organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken»

kaptital kan jo sees som både penger og negativ kreditt, og noe av det er ofte i valuta, så et par kvidder stod det jo :-)

10.jul.2006 @ 16:55
Postet av: Bob Sapp

Hvorfor skal Øystein Dørum ha pengene mine.
Øystein, din bank lever av aa ta en liten del av forvaltningskapitalen og et forvaltningsgebyr til alle kunder som dere forvalter pengene til. Dette uansett om dere taper eller tjener penger for kunden. Er det galt, nei ikke i det hele tatt. Problemet er at Norges Bank forvalter oljeformuen bedre og billigere enn banker. Du og dine har ikke en kosnadsstruktur eller kompentanse/dyktighet til aa konkurrere ennaa. Dessuten saa er din bank ogsaa en statsbank, saa hva er forskjellen.

Øystein Dørum vaer aerlig. Grunnen til at du vil ha en del av kaka er penger.Det hadde vaert bedre om du var aerlig.

Hvis du sammenligner Norgens Banks resultater med de innleide meglerhusene saa har Norges Banks ansatte en meget god avkastning og lave kostnader i morsetning til non av verdens beste meglerhus.

Jeg er for konkurranseutsetting, men bare naar det sparter penger og oeker avkastning. Forelobig kan ikke meglerhus det (noe som er litt merkelig, de sier at de er de beste....)

Det er ikke ofte et offentlig organ gjoer det bra, men Norges Bank gjoer det.Det er en utfordring til norske banker og meglerhus, proev aa bli like gode eller bedre, saa kan vi snakke om konkurranseutsetning.

PS: Lav kostnads indexfond har vist seg og vaere en bedre investering enn aktive fond justert for risiko og forvaltningsgebyr. Kanskje det sier noe om kunnskapen til meglere...

10.jul.2006 @ 17:49
Postet av: Gunnar H.

Siden det er det norske folk sine penger bør en statlig organisasjon ha den øverste faglige ledelsen. Det kan fort gå galt om politikere skal blande seg for mye inn i forvaltningen eller lage regler som private aktører skal jobbe etter. De private vil alltid prøve å tøye reglene og finne smutthull for å mele sin egen kake.
Norges bank bør derimot bruke mindre ressurser på rentestyringen. De har i en årrekke vist mange ganger at de har feilvurdert inflasjon og dermed satt feil rente. Det burde heller utarbeides enklere metoder for å fastsette renten på grunnlag av inflasjonen. Det er for mye usikkerhet og personlige vurderingen inne i bildet. Kanskje en interpolering av inflasjonen de siste par årene kunne være et enkelt men godt verktøy.

10.jul.2006 @ 18:31
Postet av: Rolf

"Det norske folk sine penger..."
Den mislykkede innvandringspolitikken kan fort koste hele oljeformuen, har NHO beregnet.
Innvandringen skulle være et supplement til arbeidsstyrken (arbeidsinnvandring), men en stor del av innvandrerne havner utenfor arbeidsmiljøet og går på trygd hele livet. Disse kommer i _tillegg_ til pensjonistene og er en ekstra byrde for samfunnet.
Mange av dem med høyere utdannelse havner i USA fordi slike folk er etterspurt der. Innvandring til Europa består for det meste av folk uten utdannelse, og mange av dem er også analfabeter.
Dette vil tære hardt på oljeformuen som inveteres i utlandet til fordel for utenlandske bedrifter som konkurrerer mot norske bedrifter.
Sverige investerer store beløp i infrastruktur, noe Norge ikke har råd til...

Nei, folkets penger vil nok folket se utrolig lite til.

11.jul.2006 @ 09:32
Postet av: Terje Knutsen

Bra artikkel, men la oss ikke glemme at norske kapitalforvaltningsselskaper har lenge siklet etter å få en del av kaken (les gebyrene)ved å forvalte disse pengene. NBIM har gjort en utmerket jobb med å outsource en del av denne jobben til internasjonalt anerkjente forvaltere (kanskje noen norske også for alt hva jeg vet). Kritikk har også kommet mot at en del av pengene burde vært investert i Norge. De som har foreslått dette har vel uten unntak hatt stor egeninteresse av at det ville skjedd. Greit nok, men dette er VÅRE penger, og da vil jeg ha en snusfornuftig, konservativ, indeksnær profil på forvaltningen. Eller som Konrad Adenauer sa det: Keine Experimente! Dessuten kan folketrygdfondet brukes til slikt, noe som også skjer.

Men når alt dette er sagt er det et paradoks at den offentlige infrastrukturen forfaller, samtidig som vil aldri (i følge mainstream økonomer) kan bruke noe av fondet, annet enn en del av avkastningen. Så trenger vi egentlig oljefondet? Eller burde vi tenke litt nytt??

12.jul.2006 @ 14:17
Postet av: KR

Bravo! Velformulert, men også velkamuflert! Kva vil dette innebere av økonomisk vinning for DnB NOR? Førebels har dagens forvaltarar ingenting å skamme seg over kva avkastning vs risiko angår.

13.jul.2006 @ 00:08

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/1603240

Øystein Dørum

Øystein Dørum har siden 1998 vært sjeføkonom DnB/DnB NOR Markets. Han er utdannet samfunnsøkonom fra UiO, grunnfag sosialantropologi i tillegg, master i statsvitenskap fra London School of Economics, autorisert finansanalytiker (AFA). Studentengasjementer i Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå 1984-87. Konsulent / rådgiver / underdirektør Finansdepartementets økonomiavdeling 1988-95. Nasjonal ekspert i EU-kommisjonen, DG EcFin, våren 1993 i forbindelse med Norges EU-medlemskapssøknad. Analytiker/seniorøkonom Gjensidige NOR 1995-98.

hits