Rødgrønn kursendring

Av Øystein Dørum - 06.okt.2006 @ 15:58
Mens fjorårets nasjonalbudsjett på forsiden hadde et bilde av en tom blå himmel (dit Bondevik II etter valgnederlaget visste den var på vei?) har regjeringen Stoltenberg betegnende nok valgt et rødgrønt kompass som hovedillustrasjon på sitt nasjonalbudsjett. 

Treffer illustrasjonen? Et stykke på vei gjør den det. Dette er ikke et budsjett Bondevik II ville lagt frem. Tydeligst kommer det til uttrykk i skatteopplegget, der skattene økes for de høytlønte, og senkes – om enn i liten grad – for de lavtlønte. De lavtlønte begunstiges med økt minstefradrag og økt grense for å betale trygdeavgift. De får selvfølgelig også glede av dette, men rammes av økt formuesskatt og lavere innslagspunkter for toppskatten.

Innslagspunktet for trinn 2 senkes med hele 100.000 kroner. Med en skattesats på 12 prosent betyr dette isolert sett en skjerpelse på 3.000 kroner. Innslagspunktet for trinn 1 økes, men mindre enn lønnsveksten, slik at rundt 65.000 flere må betale toppskatt enn før. Neste år vil nærmere 900.000 skatteytere betale toppskatt, mange av dem på nokså ordinære lønnsinntekter. Slik sett kan det kanskje snart være på tide å lete frem en annen betegnelse på denne skatten. Men merk at regjeringen holder sitt løfte fra Soria Moria-erklæringen om ikke å øke skattene ut over 2004-nivå. Samlet sett øker skattene bare med 2 milliarder kroner, som tidligere varslet. Også på utgiftssiden er profilen nokså tydelig. Det bevilges blant annet 3,2 milliarder til barnehager, 1,0 milliard til fattigdoms- og inkluderingstiltak, og 2,1 milliarder til vei og jernbane. Men merk likevel at budsjettutgiftene for fjerde år på rad øker svakere enn fastlands-BNP, og at det private forbruket fortsatt vokser sterkere enn det offentlige. Om kursen dreies, kan det derfor vanskelig hevdes at den legges helt om! 

Budsjettet må kunne karakteriseres som ansvarlig, selv om det er litt ekspansivt. Det foreslås brukt 71 milliarder oljekroner neste år, en knapp milliard mer enn handlingsregelen gir rom for, mot 7 milliarder for mye i år. Regjeringen anslår at budsjettet gir en etterspørselsstimulans tilsvarende 0,3 prosent av Fastlands-BNP. Den reelle ekspansiviteten er imidlertid et par tideler større, siden regjeringen har lagt inn en innsparing på sykelønnsordningen på 2½ milliard kroner, som arbeidslivets parter som kjent blankt avviste for noen uker siden. Her skal regjeringen og partene sammen finne en løsning innen 1. november som skal gi en tilsvarende innsparing, men er det noens om tror at dette vil være mulig, på så kort tid? Neppe. Dette er penger som trolig vil være hentet fra Oljefondet når budsjettåret er omme.  

Ekspansiviteten er slett ikke uproblematisk. Det er et tankekors at regjeringen anslår en ledighet på 3,0 prosent neste år (det laveste på to tiår!) og tiltakende lønnsvekst, og samtidig bærer mer ved til bålet med et ekspansivt budsjett. Ekspansiviteten harmonerer dessuten dårlig med regjeringens egne retningslinjer for budsjettpolitikken, der det blant annet heter at det kan "være behov for å holde igjen i finanspolitikken i perioder med høy aktivitet i økonomien". Å holde igjen ville vært å bruke mindre oljepenger enn handlingsregelen legger opp til, ikke mer.

Hvordan kan budsjettet da karakteriseres som ansvarlig? Jo, ved å holde det opp mot alternativet. 2007-budsjettet er ikke bare den rødgrønne regjeringens første egne budsjett, selve svennestykket om man vil, men det er også et budsjett for lokalvalgåret 2007. Det er nå regjeringen skal ta de første skritt mot å innfri Soria Moria-løftene, og det er nå den skal legge grunnlaget for å befeste sin stilling i lokalvalgene neste høst. Og det er faktisk en viss rasjonalitet i det å fase inn oljepengene gradvis, fremfor å ta null i år og 14 milliarder årlig i 2008 og 2009.  Glem ikke at statskassen nå renner over av oljepenger. Overskuddet anslås til 359 milliarder kroner i år og 387 milliarder kroner neste år. Én ting er at regjeringen har forpliktet seg til ikke å øke skattene ytterligere, en annen ting er at den allmenne forståelsen, for ikke å si aksepten, for at skatteøkninger er nødvendige i en slik luksussituasjon er mildt sagt beskjeden.

Slik sett er regjeringen allerede ganske tøff i trynet når den nå øker barnehagesatsene og matmomsen, dvs. handler i strid med de løfter henholdsvis SV og Senterpartiet tidligere har gitt. Det illustrerer at Jens Stoltenberg må ha stått beinhardt på internt i regjeringen for (å forsøke) å holde handlingsregelen.  Dersom Norges Bank skal nøytralisere budsjettets virkning på økonomien må renten – rent skjematisk – heves med ½ prosentenhet (dersom vi antar at sykelønnsinnsparingen ikke lar seg realisere).

Dette vil kunne styrke kronekursen. Slik sett vil også den konkurranseutsatte industriarbeideren kunne regnes med blant budsjettets tapere. Da er det selvfølgelig en mager trøst at hun i 2007 kan trekke fra 450 kroner mer på fagforeningskontingenten enn i år. Men dette er konsekvensen av de høye oljeinntektene: De gir rom for å flytte arbeidskraften over fra konkurranseutsatt vareproduksjon til skjermet tjenesteproduksjon. Vi skal være forsiktige med å spå at renten med sikkerhet vil stige som følge av budsjettet. Sentralbanken reagerer ikke skjematisk på budsjettet. Og renten er på vei opp uansett, takket være god vekst ute og hjemme, og økte renter internasjonalt. Dette er bakgrunnen for at markedet heller ikke reagerte nevneverdig på budsjettet.

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/2257808

Øystein Dørum

Øystein Dørum har siden 1998 vært sjeføkonom DnB/DnB NOR Markets. Han er utdannet samfunnsøkonom fra UiO, grunnfag sosialantropologi i tillegg, master i statsvitenskap fra London School of Economics, autorisert finansanalytiker (AFA). Studentengasjementer i Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå 1984-87. Konsulent / rådgiver / underdirektør Finansdepartementets økonomiavdeling 1988-95. Nasjonal ekspert i EU-kommisjonen, DG EcFin, våren 1993 i forbindelse med Norges EU-medlemskapssøknad. Analytiker/seniorøkonom Gjensidige NOR 1995-98.

hits